Fall

som grus på asfalt
i bratte bakker
er du

som tynt snølag
over speilblank is

som såpestykket
noen glemte i dusjen

som fargerike klinkekuler
på kjøkkengulvet

jeg faller
så lang jeg er

Grisungen

Det var då eg hiva grisungen i fraukjellaren at bestefar fekk nok. Holet i midten på utedassen passa akkurat for grisehiving. Grisen hylte og sumde for livet, det var eit spetakkel utan like. Bestefar fiska han opp att, så det enda ikkje med dødsfall. Men bestefar hadde fått nok. Grensa var nådd, og den stinka.

Ein kunne vel alltids vera heime i ferien.

Tomt

Den hadde vært stor. Den hadde vært uhyrlig. Upassende og invaderende til tider. Gjort henne flau og utilpass, redd og liten. Hun hadde prøvd å gi den så liten plass som mulig. Tvunget den i kne når den blåste seg opp. Kjempet inbitt, ikke latt seg overmanne. Men det hadde vært et slit.

Noen ganger hadde hun tapt, mistet styringen. Vrengt ut av seg stygge beskyldninger, anklaget og mistenkt. Paranoid. Kald og grønn.

Hun skammet seg etterpå. Unnskyldte seg. Han hadde det trette uttrykket. Øyelokkene litt sånn halveis oppe, en hånd gjennom håret. Et sukk hun bare så vidt kunne se - ikke høre. Men hun så. Og skammet seg enda mer.

Men i dag var den borte. Først ble hun forbauset, prøvde til å med mane den frem. Men den var borte, ikke en tagg igjen. Hun kikket forsikig inn i rommet der den hadde holdt til. Det så tomt ut.

Da først ble hun skikkelig redd.

På stabburstrappa

Du satt på stabburstrappa
då eg kom ut
kvilte haka på knea
såg ikkje opp

eit strå vippa
i munnvika

det kunne sjå
lystig ut

taus fylgde du meg
til frukostbordet

Fiolprat

Du snakker om fioler
timotei
og rødkløver

min bukett
med isroser
smelter

du lukker øynene
rett før
istappene løsner

mumler noe
om
svaler

Sterkøl

Peder i Nordigarden bryggjer øl. Han har eit heilt lager i eldhuset. Prima vare. Beste tørstedrikken som finst om sommaren.
Men han toler det ikkje. Får elveblest over heile kroppen og klør noko aldeles forferdeleg.

Difor klipper han neglene heilt ned kvar kveld. Vil ikkje risikere å klore seg til blods om natta.

Låsesmed

døra går i lås
eg bryr meg

ikkje
om du kjem
attende

utan nøklar